Produksjonsprosessen for neonlys innebærer å bruke lavt-smeltepunkt-natrium-kalsiumsilikatglass som røret, designe forskjellige mønstre og tekst etter behov, behandle det med en blåselampe, sintre elektrodene, evakuere røret ved hjelp av en vakuumpumpe og fylle det med de forskjellige sjeldne gassene.
Moderne neonlys er mer sofistikerte. Noen bøyer glassrøret i forskjellige former for å lage mer fengslende grafikk; andre belegger den indre veggen av røret med fluorescerende pulver for lysere og mer levende farger; atter andre er utstyrt med automatiske tennere, noe som får forskjellige farger til å blinke sekvensielt, og skaper et blendende display som lyser opp byens natt.
Siden oppfinnelsen i 1910 har neonlyset vært populært i over et århundre. Det er en spesiell lavtrykks-glødutladningslyskilde for kaldkatode, i motsetning til andre lysbuelamper som fluorescerende lamper,-høytrykksnatriumlamper, metallhalogenlamper, kvikksølvlamper og glødelamper. Neonlys sender ut lys gjennom den kalde katodens glødeutladning av en lav-inert gass fylt inn i et glassrør under et elektrisk- høyspenningsfelt. Fargen på neonlys bestemmes av de spektrale egenskapene til den inerte gassen de er fylt med: fluorescerende neonlys er fylt med neon og sender ut rødt lys; fluorescerende neonlys er fylt med argon og kvikksølv og avgir blått, gult og andre farger. Begge typer neonlys sender ut lys gjennom stimulert utslipp av atomer i arbeidsgassen inne i røret.
